tirsdag 20. november 2007

svartskog

november. dødensmåned. idag er det kaldt. i går var det ganske varmt. det regner ikke nå. skyer. jeg sitter og ser ut. som vanlig. jeg drikker en kaffe. svart. svart som skogen jeg drømte natt til i dag. det var mørkt da. jeg var alene i drømmen. jeg gikk inn i en skog. stor og svart. jeg var dyp i tankene mine. jeg gikk inne i skogen. i timmer. bevisstløs. tåke, det husker jeg godt. ingenting å se. ingenting å høre. masse å tenke. jeg ble redd. jeg hadde en følelse. jeg begynte å puste kraftig. stadig fortere. jeg løp. mot utgang. men hvor var utgangen? jeg viste det ikke. jeg trodde jeg visste det. det var ikke sånn. bevisstløs. redsel. jeg hørte noe. jeg trodde jeg hørte noe. jeg kunne egentlig høre ingenting. taushet. helt rart. ingen lyd. det kom vinden. uten lyd. taushet. en taus vind. skremmelig. jeg ble endå mer redd. vinden ble mer kraftig. og fortsatt lydløs. jeg prøvde å skrike. ingen lyd. en lydløs skrik. ordene som kan ikke uttales. ordene aldri sagt. ordene som er dødstille. ordene som er inne i meg. svart og stor og taus skog. jeg åpnet øynene. jeg så ut av vinduet som står i taket. jeg så himmelen. stjerner. og følte meg stille. fortsatt i livet. fortsatt ute i havets svarte og myke dypene sine.

torsdag 8. november 2007

tankene

Å gå eller å tenke. Det sjker alltid. Når går jeg, tenker jeg mye. Det er normalt, tror jeg. Marge filosofer syns det samme. Jeg går mot et fjell og treffer mine tankene. De ligger noe sted ute i havet. Jeg henter dem og prøver å gi dem mening. Hvordan? Det vet jeg ikke. Er det nødvendig? Nei. Jeg prøver. Klare det jeg? Kanskje. Av og til. En kaffe. Svart, som vanlig. Jeg sitter og drikker og ser og venter. Jeg ser koppen. Den er tom. Ingen kaffe. Og jeg tenker. Hvorfor? Hvorfor tenker vi? Tankene er meningløse når handler om å tenke. Å tenke tankene. Kan man tenke noe annet enn tankene? Aner ikke. Det regner, som alltid om høsten her. Bergen. Jeg sitter og ser ut. Og tenker. Regnet faller. Vinden blåser. Man tenker. Selvfølgelig. Jeg har nettopp kjøpt flybillet til Italia. 15 desember. Jeg skal bli i Italia et par måneder. Jeg skal ta 2\3 eksamer ved universitetet. Jeg skal tilbake hit i februar. Sannsynligvis. Jeg har en slags lyst til å reise syd. Lyst å spise god mat og treffe gamle venner. Ingen lyst å treffe mareritter igjen. Men det er nødvendig. Jeg må, på en måte som jeg ikke kan forklare. Jeg fant ut at ryanair flyr fra Milano til Tampere, Finland. Det betyr at muligheter om jeg flyr til Finland blir større. Men mulighet betyr ikke sannhet. Dessverre.