tankene

Å gå eller å tenke. Det sjker alltid. Når går jeg, tenker jeg mye. Det er normalt, tror jeg. Marge filosofer syns det samme. Jeg går mot et fjell og treffer mine tankene. De ligger noe sted ute i havet. Jeg henter dem og prøver å gi dem mening. Hvordan? Det vet jeg ikke. Er det nødvendig? Nei. Jeg prøver. Klare det jeg? Kanskje. Av og til. En kaffe. Svart, som vanlig. Jeg sitter og drikker og ser og venter. Jeg ser koppen. Den er tom. Ingen kaffe. Og jeg tenker. Hvorfor? Hvorfor tenker vi? Tankene er meningløse når handler om å tenke. Å tenke tankene. Kan man tenke noe annet enn tankene? Aner ikke. Det regner, som alltid om høsten her. Bergen. Jeg sitter og ser ut. Og tenker. Regnet faller. Vinden blåser. Man tenker. Selvfølgelig. Jeg har nettopp kjøpt flybillet til Italia. 15 desember. Jeg skal bli i Italia et par måneder. Jeg skal ta 2\3 eksamer ved universitetet. Jeg skal tilbake hit i februar. Sannsynligvis. Jeg har en slags lyst til å reise syd. Lyst å spise god mat og treffe gamle venner. Ingen lyst å treffe mareritter igjen. Men det er nødvendig. Jeg må, på en måte som jeg ikke kan forklare. Jeg fant ut at ryanair flyr fra Milano til Tampere, Finland. Det betyr at muligheter om jeg flyr til Finland blir større. Men mulighet betyr ikke sannhet. Dessverre.