svartskog

november. dødensmåned. idag er det kaldt. i går var det ganske varmt. det regner ikke nå. skyer. jeg sitter og ser ut. som vanlig. jeg drikker en kaffe. svart. svart som skogen jeg drømte natt til i dag. det var mørkt da. jeg var alene i drømmen. jeg gikk inn i en skog. stor og svart. jeg var dyp i tankene mine. jeg gikk inne i skogen. i timmer. bevisstløs. tåke, det husker jeg godt. ingenting å se. ingenting å høre. masse å tenke. jeg ble redd. jeg hadde en følelse. jeg begynte å puste kraftig. stadig fortere. jeg løp. mot utgang. men hvor var utgangen? jeg viste det ikke. jeg trodde jeg visste det. det var ikke sånn. bevisstløs. redsel. jeg hørte noe. jeg trodde jeg hørte noe. jeg kunne egentlig høre ingenting. taushet. helt rart. ingen lyd. det kom vinden. uten lyd. taushet. en taus vind. skremmelig. jeg ble endå mer redd. vinden ble mer kraftig. og fortsatt lydløs. jeg prøvde å skrike. ingen lyd. en lydløs skrik. ordene som kan ikke uttales. ordene aldri sagt. ordene som er dødstille. ordene som er inne i meg. svart og stor og taus skog. jeg åpnet øynene. jeg så ut av vinduet som står i taket. jeg så himmelen. stjerner. og følte meg stille. fortsatt i livet. fortsatt ute i havets svarte og myke dypene sine.